Jeg tror ikke det – alltid. For da hadde de handlet annerledes, og raskere.
Har i dag hatt beredskapssamling med en kommunikasjonsavdeling som er godt oppe på tærne – som leverandør av strategisk beslutningsunderlag til konsernledelsen. Den leveransen er ofte undervurdert.
Dersom ledelsen blir sittende i et vakuum under en krise, eller ikke har god nok grunnleggende forståelse av trusselbildet, er det krevende å ta de riktige, og raske nok beslutninger. Ved for eksempel et hybrid angrep hvor du angripes fra flere fronter, er det kanskje tilliten til deg som virksomhet som skal er på spill. Påvirkningsaksjoner og desinformasjon kan ofte ledsage andre hendelser som treffer deg.
Så hva bør de etterspørre fra f.eks en kommunikasjonsavdeling da? MYE. Et eksempel er et strategisk beslutningsnotat som beskriver situasjonen (presist!) som er oppstått, pågående narrativ som bygges opp rundt oss (ikke nødvendigvis positivt), hva slags spredning har denne historien, hvem er driverne i hvilke kanaler, hva er egentlig omdømmerisikoen og hvordan kan vi forvente at dette eskalerer, og hva er anbefalte tiltak på kort og lang sikt (sitte stille i båten, rydde aktivt i desinformasjon eller mobilisere interessenter til å nyansere og støtte?)
Jeg mener at ledelsen ved en krise, eller trussel om en, bør forvente å få løpende oppdateringer ift påvirknings- og narrativ.
Så er det selvfølgelig mye annet som blir en del av både de taktiske og strategiske beslutninger. Men i en tid hvor sterke krefter jobber hardt for å destabilisere oss; IKKE glem denne delen av beslutningsunderlaget.
Beredskaps-Norge tjener på samhold. Totalforsvarsåret er godt i gang. Bruk nå alle gode krefter tilgjengelig, inkl egne krefter som kommunikasjonsdirektør, eller nye verktøy. Vi kan fremdeles gjøre noe for å forberede oss, men da må vi faktisk GJØRE det også!
(Bilde laget av Chatgpt)