Enten man skal presentere seg selv i en forsamling, fordra om et faglig tema eller stå foran et kamera som talsperson for selskapet ditt eller en sak du tror på – ta regi!
Det gjør du ved å ha formulert et godt og stramt hovedbudskap – i forkant. Dette skal være det du ønsker at mottakerne skal tenke ETTER at du har kommunisert.
Da må du gjøre en rask vurdering av hvem du snakker til, og hva som beveger dem på godt og vondt, hva som er konteksten budskapet ditt skal presenteres i, og hva slags tone og format på ditt budskap som er best egnet. Ditt mål er å forføre og berøre; først da er det mulig å overbevise mottakerne om ditt budskap.
Da må du aller først FANGE oppmerksomheten! Og hvordan gjøre det? Det kan være å starte med en oppsiktsvekkende opplysning, gi en personlig historie med bilder som er lette å huske, stille et spørsmål som umiddelbart engasjerer, vise et spektakulært bilde, eller gi et stramt og godt sitat som sitter kjapt i øret.
Når du så har oppmerksomheten, begynner den store jobben med å berøre dine tilhørere. Da må du gjøre det enkelt for dem å skjønne hva du har på hjertet. Hva er det ALLER viktigste du skal si og som du ønsker at de skal huske når du er ferdig med å snakke? Hvilke bevis/argumenter har du som gjør det enda enklere å skjønne hva du snakker om? Eksemplifiser og illustrer! Bruk bilder og gi det lukt, smak og lyd. Snakk enkelt, og dropp alle hjernestoppende fremmedord. Bruk korte ord.
Retorikkens verden inneholder mange skatter i overbevisningens kunst. Greier du å strukturere opp dine argumenter i logos, pathos og ethos og bruke tilhørende bevis, er du godt skodd. Et såkalt stolpemanus som disponerer opp innholdet ditt, er også en god hjelp. Her defineres bakgrunnen for saken, din hoved tese, argumentasjon, motargumenter og en stram og god oppsummering – gjerne i en appellform.
Uansett kanal og format på fremføringen, vil du ha anledning til å forberede deg. Om det så er kun to minutter. Syretesten du bruker er å stille deg selv spørsmålet; hva må jeg si, eller gjøre, for at mottakerne husker essensen? Selv jobber jeg med beredskap og krisekommunikasjon, og jeg ønsker at tilhørerne skal tenke på ordet proaktiv i betydningen å være godt forberedt og tenke worst-case – tidlig nok – når en kritisk hendelse skal håndteres. I mine foredrag forsøker jeg å snakke helt innledningsvis om hva det vil si å være forberedt, og hvor galt det kan gå om vi ikke er det. Jeg kan vise bilde av en fyrstikk, for så å vise bildet av en stor brann. Mitt budskap er at lager vi planen for å slukke brannen allerede mens vi ser fyrstikken brenne, er vi kjappere i gang med å slukke selve brannen. Ønsket etterlatt inntrykk, skal være at det lønner seg å være proaktiv; være i forkant av hendelsen for å få raskere kontroll på en mulig trussel.
Blir man intervjuet på tv om et tema man kan mye om, er det enkelt å snakke i det brede og det vide, og man prater seg. Det meste blir for vagt til å kunne brukes av en stresset reporter som trenger et stramt klipp som illustrerer saken. I de fleste innslag skal det kun brukes et kort innslag. Hvordan vil du bruke denne tiden? Hva skal folk huske? Det er da din jobb å bygge bro over på det DU har bestemt deg for å si. Du må forføre og berøre. Enhver mulighet for å presentere deg eller saken din, er en mulighet til å bli hørt, sett og forstått – eller bli kjapt glemt.
Så forbered deg godt; bestem deg hva du vil si – og si det!